10 måneder

Det er nå 10 måneder siden jeg begynte på videregående skole. 10 måneder siden jeg først sa hei til mine nye klassekamerater. 10 måneder siden jeg ble kjent med en gjeng helt fantastiske folk. 10 måneder har gått så uendelig fort.

I løpet av disse 10 månedene har jeg fått meg nye venner fra alle hjørner av Bergen, men jeg har også blitt bedre kjent med gamle venner. Jeg har gjort mye kjekt med lillebroren min, som å besøke akvariet og ta han med på kino for første gang. I løpet av disse 10 månedene har jeg forandret meg veldig, og jeg kan ikke lenger si at jeg er samme personen i dag, som jeg var for knappen 10 måneder siden.

Bare på 10 måneder har jeg lært meg så utrolig mye nytt. Jeg har lært meg å sette pris på det jeg har og å sette pris på de personene jeg er så heldig i å ha i livet mitt. Men jeg har også lært meg hvem jeg kan stole på, hvem som er her for meg, og hvem som bare er her for seg selv. Jeg har vært barnslig og frekk til tider selv, men jeg tror jeg kan si at jeg har lært fra mine feil.

Mye har skjedd de 10 siste månedene, og følelsene har fløyet i alle kanter fra spenning til kjedsomhet, sorg til glede, alvor til lek og moro. Alt dette har skjedd så alt for fort, og det føles som i går at jeg for første gang gikk inn dørene til den nye skolen min eller at jeg sendte et interesseskjema til Explorius for å avtale et intervju med dem.

Nå er det bare 54 dager igjen til jeg står på flyplassen og klemmer venner og familie igjen en siste gang før jeg ikke ser dem igjen på 10 nye måneder. Det er 54 dager igjen til jeg er på Gardermoen i Oslo og hilser på en gjeng nye og fantastiske mennesker som er i samme situasjon som meg. 54 dager til jeg går inn på flyet sammen med dem, for så å fly over til andre siden av jordkloden. Til et fremmed sted, en helt annen verden, hvor en helt ny  hverdag venter på oss, i USA.

Det er skremmende å tenke at jeg snart skal flytte til en helt ny verden og lære om en helt ny kultur og levemåte. De eneste personene jeg kjenner er vertsmor, vertsfar, Michaela(vertssøster) og delvis en jente som skal gå på samme skole som meg.  4 personer er alt jeg har å støtte meg på gjennom de første dagene, 4 personer jeg håper å bli mye bedre kjent med.

I løpet av de første dagene vil mye skje, jeg vil savne Bergen, familien og vennene mine så mye at det gjør vondt, men det kommer også til å skje mye denne tiden, jeg må tilpasse meg en ny familie og et nytt hjem, jeg må gjøre med klar til skolestart, jeg må fikse med fag og etterskoleaktiviteter, jeg må BEGYNNE  på en så stor skole at det nesten virker surrealistisk ! Alt dette vil skje bare på et par dager, og helt ærlig skremmer det meg like mye som jeg gleder meg.

I løpet av de neste 10 månedene vil så uendelig mye skje, jeg vil få meg en ny familie og en gruppe nye venner. Jeg vil oppleve mye nytt for første gang i livet mitt og jeg vil bli en sterkere og mer individuell person. Jeg kommer til å skape et helt nytt hjem for meg, på andre siden av verden. Men jeg vil også lengte hjem, hjem til foreldrene mine og lillebroren min, hjem til vennene mine og den interne humoren vår, hjem til byen min, til huset mitt, til rommet mitt, og før jeg vet ordet av det, vil jeg være tilbake. Jeg kommer til å måtte si farvel til de folkene som gjorde året mitt så fantastisk, for så å si hei igjen til de folkene jeg sa farvel til for 10 måneder siden.

Jeg vet ikke helt hva meningen med dette innlegget er, og hva jeg vil frem til, men jeg kan vel bare avslutte med å si til dere her hjemme hvor glad jeg faktisk er i dere og at jeg kommer til å savne dere så uendelig mye. Jeg kommer ikke til å se dere på 10 måneder, og vi kommer heller ikke til å kunne snakkes så ofte på grunn av tidsforskjeller og sånt. Jeg lover å være flink å oppdatere dere her på bloggen, ellers får vi ta det som det kommer gjennom facebook og skype. Noen ganger tenker jeg at jeg egentlig bare har lyst å pakke dere alle med opp i kofferten og ta dere med ! Men nei, jeg vet at det ikke er mulig og jeg vet at dere vil være her når jeg kommer tilbake. Jeg håper dere har et fantastisk år her hjemme og at dere ikke glemmer meg på veien. Send meg mail og meldinger og fortell meg hva som skjer her hjemme… dere vet hvor mye jeg liker sladder.

Det blir så rart å ikke gå på skole med de samme personene som i år, å ikke ha vennene mine der for å mase i vei og lage grønn te og kaffe på kjøkkenet utenfor klasserommet. Å ikke kunne stinke opp hele 4. etasje med lukten av nuddler! Neste år kommer jeg til å sitte pent og ordentlig i et kleint stille klasserom hvor jeg ikke engang får ha med meg en vannflaske inn, hvor vi her hjemme pleide å dekke pultene våres med snop, pizzabolle, vann, MacBook (facebook) og mobilen. Jeg kommer til å savne dere og de slappe timene vi har sammen!

Det blir merkelig å ikke være ferdig tidlig på skolen for å kunne besøke sjønningene på U. Phil skole og spise lunsj sammen med de. Å ikke kunne arrangere våre koselige og delvis tradisjonelle filmkvelder hvor vi stapper i oss for mye søtsaker og ser koselige filmer vi bare delvis føler med på.

Ja, og ikke minst det å ikke få besøk av familien min i Stavanger eller dra til dem i juleferiene, påsken, vinter og høstferiene. Jeg kommer til å savne den irriterende, men sjønne fetteren min som tilbringer 5 minutter med meg og resten av tiden forran pc-skjermen, og den sjønne og hyggelige kusinen min som jeg kan snakke med om alt mulig rart. Jeg kommer til å savne tanten og onkelen min så utrolig mye.

Sist men ikke minst kommer jeg til å savne moren min, som alltid passer på meg og støtter meg, selv om vi ofte kan ha en del uenigheter og diskusjoner. Jeg kommer til å savne faren min og det barnslige, mer som søskenforholdet jeg har til han hvor vi bruker mesteparten av dagen vår på å irritere hverandre, men for så å være gode venner noen sekunder etterpå. Jeg kommer til å savne mormoren min, som alltid møter meg når jeg kommer hjem med nybakt mat eller en skolebolle når jeg kommer hjem fra skolen, og som jeg kan klage på om røykingen hennes og hvor usunt det er for henne. Men mest av alle kommer jeg til å savne lillebroren min, Samir, som kommer til å fylle 4 år en kort tid etter at jeg har dratt. Jeg kommer til å savne det å ikke ha han rundt meg, og det å ha han på rommet mitt med en Disney klassiker spillende på tv-en min.

Det var egentlig det, dette var et veldig langt og personlig innlegg. Denne bloggen er først og fremst en dagbok for meg å kunne se tilbake til, et år fra nå. Derfor legger jeg ut dette innlegget nå, men også får å si farvel på en litt mer formel måte med mange av vennene mine og familien min. Vi har enda 2 måneder på oss på dette, men 2 måneder er ingenting, det kommer til å gå så altfor fort, bare se på disse 10 månedene som har vært så langt!

Sp; Har dette året gått fort for deg?

-Ajla R.

Advertisements

3 thoughts on “10 måneder

Hva sier du ? :)

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s